Han ser på henne gjennom det sotede bilvinduet. Han har aldri gjort noe sånt før, så han vet ikke hvordan han skal begynne. Han lar bilen rulle frem til der ho står, lener seg over og åpner døren for henne. Ho bøyer seg ned og ser inn på han.
- 600 kr. Sier ho bestemt.
- D-d-d-d-d-det er greit. Stammer han frem. Stammingen har alltid irritert han.
Ho setter seg inn og de kjører avgårde. Han vil ikke ta henne med hjem til leiligheten, så han kjører til et lite motell litt utenfor byen. Ho prøver og småsnakke med han på veien, men han sier ingenting. Han vil ikke at ho skal høre stammingen hans igjen.
De går inn på rommet hans, og ho begynner å kle av han. Han prøver å kysse henne, men ho spretter unna.
- INGEN kyss! Sier ho, og blir så litt mildere i stemmen. - Er dette første gang for deg eller?
Han nikker nølende og lar henne fortsette å kle av han. Ho ber han legge seg ned i senga, og begynner å kle av seg selv.
Etterpå sier han at ho godt kan sove der, ho sier ho skal ha mer penger da, og de blir enige om en passende sum.
Han går inn på badet og ser seg selv i speilet, kjenner skammen over hva han nettopp har gjort. Han tar opp lommekniven fra lomma og tenker nøye igjennom alt han har sett på tv og filmer, hvordan han skal gå fram. Han går inn på soverommet igjen, men kniven gjemt bak ryggen.
Ho ligger med ryggen mot han, og han tenker på ironien om at selv ho, ei som livnærer seg på å ha sex for penger, snur ryggen til han.
Ho skvetter til da han skyver kniven inn i ryggen hennes, det var mye mer motstand enn han hadde trodd. Og blodet fosser. Det er ikke som filmene han har sett. Ho skriker og han greier ikke få henne til å holde kjeft. Han stikker og stikker, men ho vil ikke dø. Han drar til slutt hodet hennes bakover og skjærer over halsen hennes.
Noen banker hissig på døra. Det er motelleieren. Han åpner døren og motelleieren rekker så vidt og sperre opp øynene før han blir dratt inn og stukket ned.
Det er blod overalt, han kjenner lukten av det, kan formelig smake blodet. Han rekker akkurat frem til doen før han kaster opp. Han sitter inne på doen med døren til soverommet lukket. Han går inn i en rus, en transe der alt er behagelig. Det går mange timer, det føles iallefall sånn, før han greier å reise seg. Det begynner å bli lyst ute. Det er på tide å dra.
Han setter seg inn i bilen og kjører avgårde. Inn til byen igjen. Går frem og tilbake i leiligheten og har på tven på nyhetskanalen for å høre når de finner dem.
Det skulle ikke gå lang tid. Innen mørket falt på, var det på tven, radioen og kveldsavisene. Et blodig dobbeltdrap på et avsideliggendes hotell. Det kvinnelige offeret er ikke identifisert, og mannen de fant myrdet var motelleieren.
Men det var ikke nok. Han måtte ut, føle den rusen han følte igjen.
Han kjørte inn i strøket der de stod og viste seg frem, lokket med skitne fantasier og satte seg inn i bilen din, uansett hva slags menneske du var, så lenge du betalte godt nok.
Ho stod på hjørnet, i nettingstrømper og en åletrang skinnkjole. Han rullet bilen sakte frem mot henne, lente seg over og åpnet døren på passasjersiden.
Han tørker irritert bort litt blod fra ansiktet og prøver å finne frem nøkkelen til rommet hennes.
Døren åpner seg og mannen fra parken trer inn. Han begynner å beskrive hvordan han skal gjøre døden hennes mest mulig smertefull hvis ho ikke samarbeider. Ho nikker skjelvende og sier at ho skal gjøre hva som helst. Ho ser at døren ikke ble stengt helt, og ser sitt snitt til å stikke av hvis han bare kan bli avledet av noe annet, bare for en kort stund.
Han ser at ho har lagt merke til døren, og blir med et i et litt bedre humør. Han ber henne kle av seg klærne og blir ikke akkurat overrasket når ho kaster en genser rett mot han og prøver å stikke av. Han tar tak i håret hennes og drar til så ho faller overende.
Ho hyler idet ho treffer gulvet med en dunk. Han er over henne med én gang og river av henne resten av klærne. Han begynner å stryke en kniv over kroppen hennes, kjærtegner henne med den. Ho skjelver og ser opp på han med frykt i øynene.
Han hvisker hvordan han skal kose seg med liket hennes, om hvordan han vil la henne ligge i en fryser lenge, for så og ta henne opp hver gang han føler for litt mer. At ho ikke er den første han har tatt, og iallefall ikke vil bli den siste. Tårene renner nedover kinnene hennes og han blir sint igjen.
De tror at grining vil hjelpe dem, det tror de alle, men da tar de feil, tenker han mens han reiser seg opp og tar på seg buksa igjen. Ho er patetisk, og har ikke rett til å leve. Han går ut av døren, smeller den igjen og setter seg på det lille "kontoret", og ser over redskapene han kan bruke. Han bestemmer seg for en lang klubbe med spiker på enden.
Det første slaget kommer helt uforberedt. Ho kjenner en intens smerte i ryggen og greier akkurat å hoppe unna fra det neste. Han kommer mot henne med dette fæle redskapet, en slags klubbe full av spiker og slår igjen. Ho faller sammen i ubeskrivelig smerte før han igjen slår henne.
Når han går, ligger ho igjen i sitt eget blod. Ho har sluttet å skrike, det nytter ikke uansett. Ho ligger i fosterstilling inne i et hjørne av rommet, og hele kroppen verker. Det renner blod overalt, ho greier ikke stoppe det. Ho merker at rommet blir tåkete, og snart blir alt svart.
Når ho våkner igjen er ho naken og bundet på armer og bein til en stor stålseng. Et videokamera står stilt opp rett foran henne. Alle sårene er plastret eller sydd. Han går urolig frem og tilbake i andre enden av rommet og mumler for seg selv. Da han ser ho har våknet, kommer han mot henne med noe som ligner en angrende mine.
Han setter seg ned ved siden av sengen, og beklager at det måtte bli sånn. At ho må være bindt på den måten, men at ho må lære seg visse regler før ho kan slippes løs. Og når ho først er bindt på den måten, så synes han at han fortjener å ha det litt morsomt med henne.
Han skrur på kameraet før han begynner å ta av seg buksa.
Når han er ferdig har ho noen fingermerker rundt halsen, en sprukken leppe, og ho gråter. Ho skjønner ikke hva ho har gjort for å fortjene dette og sier stille "Hva har jeg gjort?"
"Du så meg ikke, jeg prøvde å snakke til deg, men du overså meg totalt. Men jeg skal lære deg og se, jeg skal lære dere alle og se".
Ho blir liggende igjen alene i senga, og gråter i strie strømmer.
Han setter seg inn på kontoret igjen, og setter på videoen han nettopp har filmet. Det ligger ca 20 andre filmer der også, som han koser seg med på sene natterstimer.
Han ser på klokken og bestemmer seg for å skulke jobben idag. Han fisker opp telefonen fra lomma og ringer nummeret han kan utenatt.
- Asker politikammer?
- Hei, det er meg Anna, jeg er syk, så jeg kommer ikke idag.
- Den er grei du, men fint om du kommer imorgen, Vårmannen er tilbake.
Han humrer litt for seg selv idet han legger på, og setter på videoen igjen. Jasså ja, Vårmannen er tilbake.
Det samme skjer hver vår, ei jente forsvinner sporløst. De har alle blondt hår, blå øyne og er generelt veldig attraktive. Politiet har avhørt hundrevis av mistenkte, og kom i nærheten en gang, uten at de visste det selv. Han har tatt noen års pause, men er nå tilbake for å avslutte det han begynte på.
Miranda var på vei hjem fra noen venner, det hadde blitt mye senere enn ho hadde trodd, og foreldrene hadde lagt seg, så ho bestemte seg for å gå. Ho kaster på det lange blonde håret idet ho svinger inn på snarveien over parken. Du skulle kanskje tro at ho var redd for det som hadde skjedd for noen år siden, men denne jenta er sånn som ikke tror ho kan være den neste, det var da ho alt for smart til.
Han iaktar henne fra skyggene, ho er perfekt. Der ho går, så selvsikker og stolt, tenker han at det skal han nok få en slutt på.
Ho hører en lyd inne inne i skogholtet, blir litt nervøs, men ler det bort. Ærlig talt, hvor pingle går det ann å bli, tenker ho mens ho retter seg opp i ryggen og går videre.
Plutselig står det en mann der, og stirrer på henne et stykke lenger frem. Ho merker at ho faktisk blir litt nervøs, men skyver det bort, og prøver å se tøff ut der ho går. Idet ho går forbi, strekker han armen frem og tar tak i henne. Ho blir litt satt ut, og spørr mannen hva han vil litt spakt. Han ser henne inn i øynene og sier "jeg har ventet på deg Miranda". Slaget kommer helt ut av det blå, og ho rekker ikke å ta seg for idet ho treffer bakken med et smell og alt blir mørkt.
Han drar henne inn i skyggene fra skogen og stryker henne over kinnet med en arrete hånd. Han smiler godt for seg selv, og drar henne videre til den hvite kassebilen. Før han drar kikker han seg nøye rundt. Ingen vitner, som alltid.
Ho våkner i et lite rom med minimalt av belysning. Veggene er like bare som gulvet, og alt er i stein. En diger ståldør med et gittervindu skiller seg ut fra resten av rommet, og det er ingen vinduer i rommet. Ingen fluktmuligheter.
Ho snur seg mot kameraet og roper "SLIPP MEG UT!" gang på gang til ho ikke har mer stemme igjen. Gittervinduet blir åpnet fra utsiden, og en mannstemme, den fra parken, sier rolig "Det er ingen som kan høre deg Miranda, og for å være ærlig, jeg bryr meg ikke, så skrik så mye du klarer, du kommer ikke til å komme noen vei".
Miranda synker sammen på gulvet og begynner å gråte. Hjertet hennes banker så hardt at det gjør vondt, og hodet verker. "Hva skal du gjøre med meg?" hulker ho frem. "Det får du vite når tiden er inne" sier den rolige stemmen og lukker gittervinduet igjen.
Han går nedover den mørke gangen og låser opp et annet rom, der det ligger en vettskremt jente som ser ut som ho ikke har fått mat på gudene vet hvor lenge. Ho greier ikke reise seg, og det lange blonde håret henger i tjafser nedover skuldrene hennes.
"Kan jeg få dra hjem nå?" spørr ho stille selv om ho vet hva som vil komme. Han tar sats og sparker henne hardt i magen. Ho begynner å ynke seg og krype sammen i smerte, men han bare fortsetter. Han bøyer seg ned og holder en kniv mot strupen hennes, leker seg med tanken, mens han forteller henne hvordan han skal drepe henne, at ho ikke er verdt noe lenger for han. Ho begynner å gråte og sier "Jeg skal være snill jente nå, jeg skal gjøre alt du ber meg om":
Idet han lar kniven gli inn i magen hennes, utvider øynene hennes seg, og tårene renner i strie strømmer, men det kommer ikke en lyd ut av henne. Ho ser ut som ho er i sjokk, og han stikker henne irritert igjen. Det var jo ikke sånn det skulle ende, ho skulle jo hyle av smerte! Han stikker og stikker, men det er for sent, ho er allerede borte.
Ho hører et sint utbrudd utenfor døren en plass, og kryper sammen på gulvet i frykt. Ho hører at han nærmer seg rommet ho er i, og kryper enda mer sammen. Hva er det han vil henne?
Det var så deilig vær den dagen. Du måtte bare ut og svømme en tur. Det herlige saltvannet kjennes litt kjølig mot huden din om ettermiddagen, og solen ligger og dupper i havoverflaten.
Du merker ikke at det er noe som holder øye med deg fra stranden.
Du svømmer langt idag, og er helt utslitt når du til slutt kommer inn til stranden igjen. Du tar opp håndkleet og tørker håret mens du ser utover havet og på solen som er på vei ned. Men hva var den lyden? Du snur deg fort og ser mot klippene der lyden kom fra. Ingenting.
Det holder øye med deg.
Du snur deg igjen, trekker på skuldrene for deg selv, og ser mot solnedgangen igjen. Du begynner å tørke beina da den lyden kommer igjen. Du snur deg igjen, men det er ingenting der. Nok en gang vender du deg mot solen for å få den siste varmen.
Det trer ut fra bak klippene, og kryper mot deg. Nærmere og nærmere, mens det begynner å sikle over lukten av ferskt kjøtt.
Du hører en lyd bak deg, og snur deg oppgitt nok en gang, og ser rett inn i øynene på dette vesenet. Du hyler og kommer deg på bena, men vesenet er over deg før du rekker og løpe.
Vesenet går fornøyd avgårde. Det kryper inn bak noen klipper for å slappe av etter måltidet. Snart vil jo noen komme for å lete etter deg, og da vanker det kanskje dessert.
Det dro deg mot vannet, noe stort og sterkt. Du skrek og hylte, selv om ingen kunne høre deg.
Tingesten hveser noe mot deg, og drar hardere i deg. Det går fortere og fortere, du prøver å klore deg fast i bakken, men klarer ikke finne noe å ta tak i. Rett før dere treffer vannet, får du tak i en stubbe, og holder deg fast så hardt du kan. Det drar i deg, men blir forfjamset over motstanden, og du hører et slags sørgende ul før det treffer vannet.
Det er helt stille. Du kommer deg på bena og prøver å skjelne skyggene fra skikkelser i mørket. Noe er der ute. Du ser krusningene i vannet som gjenspeiler månen.
Med hjertet i halsen snur du og begynner å løpe, samme hvor, så lenge det er vekk fra dette stedet.
Du ser en lysning der fremme, langt der fremme, og løper det du klarer, i håp om at det er noe trygt der. Du drar frem mobilen, men det er ikke noe dekning, selvfølgelig.
Du begynner å le av fortvilelsen da du ser det samme vannet du løp fra for litt siden, stige frem foran deg i lysningen. Tilogmed de samme krusningene på overflaten.
Noe stiger opp av vannet, brøler mot månen, tar tak i deg, og drar deg under.
Du får ikke puste, det sprenger i bryset, mens du ser at overflaten forsvinner lenger og lenger bort. Du prøver å se hva som trekker deg nedover, men ser bare mørket langt der nede.
Det blir mørkere rundt deg, og det slipper taket i anklene dine. Du prøver å svømme oppover, men ser plutselig hvorfor det slapp. Du kommer deg ingen vei, du er omringet av disse vesnene.
Du slipper ut et lydløst hyl idet de angriper. De er overalt, du greier ikke bevege deg, og du kjenner at siste rest av liv forsvinner ut av deg.
Der går ho. Det nye offeret. Du ligger i vannkanten og prøver å ikke lage for mange krusninger mens ho kommer nærmere og nærmere vannkanten.
Du går der, helt alene.
Solen er på vei ned bak fjellene, og det begynner å bli mørkt. Du kjenner dine egne hjerteslag, og begynner å gå fortere. Hva var den lyden?
Grusen knaser under føttene dine, men hva er det andre som knaser? Er det noen bak deg?
Du går fortere. Tørr ikke snu deg.
Der var det igjen, den lyden.
Du begynner å løpe, kan se huset ditt, det er snart innenfor rekkevidde. Noe blafrer forbi deg inne i skogen. Noe stort. Mye større enn noe dyr du noengang har sett.
Noe kaster seg foran deg og dekker hele fluktveien din, du rekker ikke å reagere før det er over deg.
Du kjenner den strie pelsen gnager mot huden din, og lyset fra husene rundt reflekterer i både de usannsynlig store tennene og de lange klørne. Det hever klørne og du kjenner en sterk smerte i brystet da det treffer.
Det er over. Du ligger igjen der og ser mot huset ditt, det er lys i vinduene. Hva det enn var er det borte nå.
Virkeligheten glir over i en tåkelagt drøm, den du var, finnes ikke mer.
Du vil bli funnet om nøyaktig sju timer og tre minutter. Det vil bli satt villdyrangrep som dødsårsak, men vi vet jo begge at det ikke stemmer.
Jeg skal begynne med noe nytt. Jeg skal velge meg ut en blogg en gang i mellom, prøve å få det til en gang i uken, som jeg elsker å lese, og som jeg vil at dere skal få øynene opp for. Denne gang havner valget på Rebella.
http://supernate.blogg.no/
Det jeg liker med bloggen hennes og henne er at ho ikke er pushy, ho prøver ikke å presse bloggen sin på noen, ho bare blogger, og er fornøyd med det.
Ho har en herlig blanding av morsomme videoer og bilder, seriøse innlegg, og forskjellig snikksnakk om seg selv.
Dama har sterke meninger, noe jeg synes er helt utrolig deilig og lese, i forhold til de bloggene som kun er outfit og mote(misforstå meg rett, jeg ser på noen av disse også, men er befriende og lese litt seriøse ting og le litt av morsomme bilder iblandt).
Designet på bloggen hennes er også helskjønt. Og det har ho lagd selv. Alt i alt, ei herlig jente.
Jeg anbefaler denne bloggen på det sterkeste, og håper ho får masse besøk, for det fortjener ho.
Igår skrev jeg et innlegg om "brunkrembimboer" og "fjortisser".. Da fikk jeg vite at jeg ser ned på folk pga deres sminkebruk og rase.. Noe som for meg er to vidt forskjellige ting, men som jeg likevel skal snakke om nå.
For det første, jeg HATER ikke mennesker pga deres sminkebruk, jeg misliker sminkebruken. Og nei, jeg sier ikke at brunkrem er stygt på alle, jeg sier at overdrevent bruk er stygt..Og styggere enn sånn de hadde sett ut med et jevnt, tynt lag eller eventuelt en mer naturlig look.
For det andre, jeg HATER rasisme. Jeg hater ikke mennesker som er rasister, jeg hater meningene dems. Jeg hater at mennesker blir dømt nedenom og hjem fordi de har feil hudfarge, jeg hater at mennesker ikke kan bli likestilt når vi faktisk lever i år 2009, og jeg hater krig pga rase.. Eller krig på grunn av noe som helst egentlig.
Rasisme er definert som en oppfatning av at mennesker med forskjellige "raser" har forskjellig verdighet, og at deres plass i samfunnet og forskjellige rettigheter avhenger av hvilken "rase" de er.
Vi er da alle mennesker? Har det virkelig noe å si hvilken farge det mennesket du møter har?
Greit, jeg skal være den første til å si at vi kanskje burde være strengere med innvandringspolitikken når alvorlig voldsdømte mennesker kommer inn, mens en uskyldig gutt på 11 ikke gjør det.. (DETTE ER ET EKSEMPEL, IKKE FAKTA)
Vi burde også bli flinkere til å få de vi får hit til landet ut i arbeid, så de slipper å leve på trygd(selv om noen jeg har møtt som lever på trygd, både mørke og lyse i huden, tydeligvis er stolte av å gjøre det...).
Vi burde bli strengere på visse områder, men jeg vil ikke nevne alle nå.
Og på grunn av den brøkdelen av mennesker som kommer til Norge som er dårlig nytt, gjør det at noen er skeptiske til den enorme delen av hyggelige mennesker. Og det er et stort tap faktisk, for jeg tror at hvis vi alle kunne levd sammen i fred og harmoni, kunne vi hatt det svært så hyggelig sammen.
..Hehe, neida, bare tuller.. Hester er utrolig fine dyr.. Så store, så mektige liksom.. Skulle ønske jeg ikke hadde slutta å ri når jeg var liten, men at jeg hadde fortsatt.. Da kunne jeg jo, tross alt, blitt utrolig flink til det.
Anyways.. Idag skal jeg på jobb, om tre kvarter faktisk.. Det skal jeg imorgen og på søndag også. Det blir koselig! Er så glad for den jobben, og trives så utrolig godt i den.
Ellers idag har jeg sovet en del, fordi jeg hadde killer-hodepine i natt og nesten ikke sov noe før i seks-tiden.. Så det sier vel seg selv at jeg ikke gikk i fjøset idag, da jeg hadde så vondt i hodet at jeg trodde jeg skulle dø, bokstavelig talt. Men på mystisk vis forsvant hodepinen istad, så nå har jeg bare litt vondt, noe som er utrolig deilig.
Ellers har jeg begynt å se etter mer musikk jeg kan like, da jeg hører veldig mye på musikk..
Så det så!
Hva skal du idag?
Hva slags musikk hører du på?
Så nå skal jeg prøve å vinne en konkurranse.. Wish me luck!
Konkurransen er forøvrig på
http://janehaug.blogg.no/Og se på det lekre armbåndet! :)
De er overalt, jeg føler nesten at jeg kan lukte billigbrunkremen før jeg runder et gatehjørne, og der står de. Brunkrembimboene. To tonn sparkel med brunfarge, en cm svart strek under øynene og lange, klumpete øyevipper med så mye mascara at 1/10 kunne klart seg, og egentlig fortsatt vært for mye.
Og det kryr av dem! De er seriøst OVERALT! Jeg får så lyst til å begynne å gå med sminkefjerner i veska og helle det over dem når jeg ser de går der, og tror de er deilige.
Men kjære søte deg, du er ikke deilig, du er skikkelig skikkelig stygg med all den sminka!
Så var det fjortisser. Som alle vet, er dette noe en person kan være i enhver alder, men det er temmelig spesielt å være det når du er over 16. Sånne ufyselige, avskyelige små vesner som går rundt og gjør livet usmakelig for andre.
Slenger dritt om sine nærmeste venner, lyver til de fleste, og elsker intriger. Det er det jeg ser på som fjortiss. Jo, og rett og slett å ha en avskyelig oppførsel mot de aller fleste de møter på.
Så har du Brunkremfjortissen. Dette er en brunkrembimbo som i tilegg er fjortiss, noe det også finnes sykt mange av, iogmed at det er flest fjortisser som sparkler seg i tre timer på morgenen før de tørr å gå ut for å sjekke posten engang.
Denne personen er helt forferdelig å være sammen med, og klarer faktisk å lire av seg de fleste stygge kommentarer i løpet av et par minutter. Hvis du ikke har møtt dem, bare vær glad for det, og gru deg til den dagen da sparkletrynet kommer og ødelegger det gode humøret ditt.
Men samtidig må jeg le litt, for ærlig talt... Lille venn.. Er det virkelig så topp og se ut som en 60åring den dagen du runder 30 pga alt for mye sminkebruk?
Jeg sier ikke at alle som bruker brunkrem er fjortisser, og jeg sier heller ikke at alle fjortisser er sparkletryner, men det er som regel en link mellom de to.
MEN! Dette er bare min mening! Og jeg sier ikke at brunkrem ikke kan være pent, jeg sier bare at to tonn er litt i meste laget.. Så var det sagt.
..Var ikke helt for meg. Det ble litt for sukkertøyaktig, og litt for.. fjortiss møter et gigantisk sukkerspinn.
Men nåå.. nå skjønner dere, nå tror jeg jeg er fornøyd, inntil jeg er ferdig med det designet jeg prøver å lage som det virker som aldri blir ferdig. ^^
Hva skjer når man dør?
Hva skjer etter at siste liv har forsvunnet ut av deg?
I følge kristendommen og noen andre religioner kommer du til himmelen eller paradis, og lever lykkelig i alle dine dager.. Så lenge du følger noen regler og normer selvfølgelig. I tillegg må du leve hele livet etter den religionens skikker, sånn at du faktisk får innpass dit også.
Men hva hvis du lever hele livet etter, la oss si kristendommen, for så å finne ut at det var feil, at det ikke finnes noe paradis, og at ved døden er det slutt, uansett hva du tror i livet. At du får, la oss si, to minutter mellom liv og død, der du får svar på forskjellige ting som meningen med livet osv, og så får vite at nå er det helt slutt.
Jeg håper virkelig ikke det er sånn.
Jeg håper det er litt som brødrene løvehjerte, at man går videre til en ny verden hver gang man dør, og at dette varer evig. At det aldri tar slutt.
For ærlig talt, når livet er såpass kort som det er, kan vel ikke dette være alt?
Pernille i solsteiken
Preben på terassegulvet
Er så glad i de to pusene mine^^ De er så nyyydelige!
Genser fra Kappahl
Solbriller fra Kappahl
2 forskjellige øyenkremer fra apoteket
De to øyenkremene lover mindre poser og mindre mørke ringer rundt øynene, så det kan jo bli interessant og se om de funker. Kostet faktisk bare 50,- stk.. Var sånn supertilbud! Og genseren er utrolig behagelig og ha på seg, så den tror jeg jeg kommer til å bruke mye.
Måtte bare skryte litt, av hvor flink jeg har vært til å ikke gå bananas med pengene mine, og samtidig hvor gode kjøp jeg har gjort. Hehe..
Idag fikk jeg min første lønning! Den var ikke så stor, men det var da noe! Føles deilig og tjene penger igjen, og i mai kommer jeg til å få for både vaskejobben og den faste jobben min, så det er jo veldig greit!
Det føles bra og ha penger mellom labbene igjen, da har jeg tilogmed råd til å betale kjøretimen min imorgen!
Hei og hopp! Har du en spennende blogg du tror jeg vil like? Send adressen til meg, så kanskje du har fått deg en ny fast leser! Alltid på jakt etter GODE blogger.
Det må være helt jævlig og oppleve. Men hvor går egentlig grensen mellom voldtekt og "at dama bare var litt motvillig?".
Jeg mener at et nei er et soleklart nei, og at hvis man sier nei, og den andre personen ikke stopper, så er det voldtekt. Når du rett og slett blir holdt nede mot din vilje og den andre personen tvinger seg til sex, da er det voldtekt.
Men hva skjer etter voldtekten?
Det er en utrolig stor prosentdel som aldri blir anmeldt, fordi "han kunne jo ikke vite at jeg faktisk mente nei" eller "ingen kommer til å tro meg".
Men hva for en skrudd person må tvinge seg til sex uansett? Det er jo så utrolig patetisk!
Og så kommer gutten etterpå og sier at dette skal du ikke fortelle til noen, da vil du ikke bli trodd uansett. Det er jo helt høl i hodet? Og enda verre er det når jenta faktisk tror på dette, og lar være å si noe.
Som det som skjedde med ei venninne av meg.. To dager etterpå skjedde det noe jævlig.. Han hadde tatt seg en liten forsikring.
Nemlig og gå ut først og si at ho la seg på rygg for alle, fordi da kunne ho ikke gå til politiet eller felles venner av dem. Det er så utrolig patetisk når sånt skjer, og jeg blir så forbannet når jeg får høre om det i etterkant og ikke får gjort noe som helst for å hjelpe henne, bortsett fra å bare være der.
Men nå må det sies, at det finnes faktisk jenter som voldtar gutter også. Med de rette triksa så kan ikke gutten akkurat styre hva som blir stivt og ikke. Så det går faktisk ann å bli voldtatt som gutt også.
Nei betyr faktisk nei. Er det så himla vanskelig og forstå?
"Hvorfor har du så store tenner?" spørr du skremt.
"Det er ikke det du skal spørre om.." svarer lammet med de mistenkelige spisse tennene.
Har du noen gang sett et lam hyle mot månen?
Du prøver å bestemme deg. Skal du løpe, eller skal du bli?
Månen reflekterer i øynene til lammet.. Eller er det noe mer? Er det et snev av giftig gult du ser? Det er noe forlokkende ved det hele, men likevel så skremmende.
Lammet kommer mot deg, skyggen vokser rundt det, og det virker som det vokser seg større og større jo nærmere det kommer. Du hører en lav knurring nederst i strupen på lammet. Hva er det som skjer?
For sent.. Når fåreklærne faller og ulven trer frem i den mektige glansen fra månen er det allerede for sent.
Du snur deg for å løpe, men kjenner at noe tungt faller over deg og bena dine faller sammen som et slags vinglete korthus. Du kjenner et stikk av smerte i nakken, og noe varmt som renner nedover deg. Smaken og lukten av blod siver rundt deg.
Du våkner opp. Månen er fortsatt høyt på himmelen. Ulven er borte. Alt må ha vært en drøm. Var det ul du hørte i det fjerne? Du får lyst til å ule selv av en eller annen grunn, og setter deg opp, mens månen reflekterer en giftig gul farge i øynene dine.
Yessda. Så nå har jeg nytt design, igjen! :) Denne gangen er jeg faktisk rimelig fornøyd også, så det må jo love bra.
Det var rett og slett en nyyydelig solnedgang idag, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere!
Og et bilde av pusen min..
Han koste seg veldig ute i solnedgangen han også.
Og sånn ble håret til slutt^^ Enda mer fornøyd enn jeg allerede var.. mohahah. Nå er jeg klar for sommeren!
Jeg er så fornøyd med den nye klippen! Det er så deilig å ha kort hår. Mamma skulle visst klippe mer på det ikveld, sånn at det blir enda mer rufsete, og det kan man like.
For å få det enda mer krøllete og rufsete, må man ha enda flere lengder har jeg funnet ut, og det er det mamma skal fikse ikveld. Ho skal også klippe det litt opp i nakken så det blir enda mer luftig. Gleder meg til å se hvordan det blir.
Vet jeg ser veeeldig alvorlig ut på bildet, men det får så være. Hehe.
Psykologi kan defineres som det vitenskapelige studiet av adferd og mentale prosesser, og den som utøver faget kalles en psykolog. Psykologer er blandt annet opptatt av mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon, hvordan tenking foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler, samt barns utvikling og psykiske lidelser.
Utdrag fra Wikipedia.no
Grunnen til at jeg vil studere psykologi, er nettopp den, at jeg vil finne ut hvorfor mennesker tenker som de tenker, hvorfor mennesker handler slik de gjør osv.
Jeg er veldig opptatt av hva som har skjedd i hodet til en person, og hva som har vært de utløsende faktorene når jeg leser om drap. Hvorfor noen kan drepe, og andre ikke. Er det egentlig en sperre der, eller er vi alle i stand til å drepe hvis vi bare blir pushet langt nok?
Og når noen misbruker et annet menneske.. Hva foregår oppe i topplokket til misbrukeren? Hva er det som gjør at misbrukeren føler at det er rettferdig og gjøre dette? Og hva kan gjøres for at dette ikke skjer igjen?
Men det finnes så mange flere ting jeg brenner etter å få vite. Hvordan hjelpe et menneske som føler at alt kan byttes bort i håp om å få slippe mer(les, selvmord).. Hvordan hjelpe et barn som har blitt misbrukt og føler at livet ikke er verdt å leve?
Jeg sitter fortsatt igjen med flere spørsmål enn svar, og jeg føler at dette er et godt utgangspunkt i forhold til at jeg i seks år skal studere dette emnet. Jeg gleder meg til å sitte på skolebenken igjen. Jeg gleder meg til å lære om mennesker og den menneskelige psyke. Og ikke minst.. Jeg gleder meg til å kunne hjelpe mennesker.
Hver påske skjer det samme hjemme hos meg.. Mamma lusker rundt på morgenen med påskeegg fulle av godteri og gjemmer de.
Jeg, for gammel? Vel.. Det synes mamma også, men jeg og søstrene mine fikk heldigvis overbevist henne om det motsatte. Noen tradisjoner må man da ha ^^ Så så lenge vi er hjemme på påskemorgen, får vi påskeegg, det har blitt den nye tradisjonen.
Og gjett hva? Jeg fant det!
Får du påskeegg?
Jeg kan ærlig si at jeg ikke vet hva jeg skal stemme i år. Jeg heller mest mot arbeiderpartiet, siden de faktisk har fått til en brøkdel av hva de har lovet, noe ikke så mange kan komme og si at de har gjort.
Men nå må det sies, at de lovet utrolig mye de ikke har holdt også. Men heller det enn f.eks de som har som helst vil ha alle utlendingene ut(ja, noen kunne nok bare dratt igjen, men det finnes da mange koselige utlendinger også), de som vil hjelpe de rike og bli rikere(og de fattige fattigere) eller de som er så opphengt i religion at de har gått hen og laget et politisk parti som står for det.
For all del, kristendommen fortjener vel en del respekt... Men det har skjedd en del opp gjennom årene som f.eks massemord på mennesker i kristendommens navn.. Men dette er en helt annen historie, og det kan jeg skrive om en annen gang. Poenget mitt er at jeg respekterer at folk er kristne, og vil de lage et politisk parti som har det som en slags grunnplan, så gjerne for meg, så lenge jeg ikke trenger å stemme på det.
Jeg er ikke en høyre-person, og jeg ligger ikke så langt til venstre.. Så sånn sett burde man jo tro at Senterpartiet(som tross alt skal ligge på midten) burde være partiet for meg. Men de har jo beveget seg til grønnere marker for lenge siden.
Så hva mener jeg? Jo, jeg vil ha et bedre helsenorge, bedre veier, tannlegedekning.. Ja, jeg vil rett og slett ha i pose og sekk! Så hvilket parti er dette? Jo, det skal jeg si deg. Det er ikke et ENESTE parti som oppfyller alle mine krav. Men Arbeiderpartiet er helt klart de som har kommet nærmest i forhold til løftene sine.. Og får de til en brøkdel av hva de lover denne gang også, så begynner vi kanskje å komme en vei.
Det verste jeg vet når det kommer til politikk, er folk som ikke stemmer, og så klager over hvor fælt vi har det. Man frasier seg på en måte den retten når man lar være å stemme.
Hvilket parti vil du at skal komme til makten? Og hvorfor?
Yessda. Da har jeg klippet meg, igjen! Eller.. Denne gangen var det mamma som stod med saksa, og jeg er egentlig mer fornøyd med å ha kort hår enn halvlangt.
Strålende fornøyd!
Ellers idag har jeg vært med og kjørt tvillingsøstra mi til Dombås, så ho kunne ta toget videre og så bytte til buss for å komme seg til Ålesund hvor ho igjen tar en ny buss som går til Volda(der ho bor og studerer). Det var litt trist at ho ikke kunne bli til søndagen, men sånn går det når man har en kjæreste som venter på seg.
Etter det gikk jeg en tur med storesøstra mi, fordi jeg hadde så utrolig vondt i hodet(spenningshodepine), så vi skulle prøve å få musklene mine til å jobbe litt så de kanskje slapper mer av ikveld og jeg ikke våkner med like vondt imorgen.
Hva har dere gjort idag?
Idag dro jeg og tvillingsøstra mi til Trondheim for å besøke venner og kjente. Når vi kom frem viste det seg at ingen kunne likevel, så det ble og bare loke rundt i en ellers så livlig by, som nå var temmelig rolig. Alt var stengt, og halvparten av folka som pleier å springe gatelangs er på ferie virker det som, for jeg har aldri sett Trondheim så stille.
Tok dette bildet, for å vise dere veien. Den var rosa! Synes ikke så godt på bildet men, den var temmelig rosa ja!
Så etter å ha funnet ut at en person vi hadde ventet en stund på, ikke kom til å komme på en god stund, fant vi ut at det var like greit å snu snuten hjem igjen. Waste of time sier dere kanskje, men vi ser på det som at vi iallefall fikk oss en biltur og at søstra mi fikk øvd seg litt på langkjøring(ho har nettopp fått lappen), og ikke minst bykjøring.
Har klipt meg idag også, men det legger jeg ut bilde av imorgen, for nå ser jeg rett og slett temmelig sliten ut. Hehe.
Ønsker dere alle en fin kveld videre og en fortsatt god påske!
Noen har det, andre har det absolutt ikke. Hvorfor er det sånn?
Hvorfor må folk jeg ikke kjenner gni seg mot meg som en kåt apekatt mot et tre? Jeg har intimgrense så det holder, og jeg vil helst at mennesker jeg ikke kjenner skal holde seg ca en halvmeter fra meg. Men hvorfor er jeg sånn? Hvorfor takler jeg ikke at ukjente mennesker faktisk behøver litt kroppskontakt?
Greit, jeg synes det er heelt greit å bli tatt på, og få klemmer osv av mennesker jeg har snakket med i minimum to minutter, og jeg gjør det selv også, type at jeg kan ta tak i en person og gi den en klem hvis jeg føler at personen trenger det eller hadde hatt godt av det. Men det er naturligvis et minimumskrav på at jeg vet hvem personen er eller ihvertfall kjenner navnet på den.
Men! Når det kommer til totalt fremmede, sier det stopp for meg. Har jeg ikke snakket med en person før, og ikke har noen forbindelser til denne personen what so ever, blir jeg faktisk litt skeptisk hvis den personen begynner å ta på meg og hvese "hallo" med en grøtete stemme. Greit at fulle mennesker tydeligvis trenger litt mer kroppskontakt enn andre, men det får da være måte på.
Jeg har faktisk ikke tall på hvor ofte disse personene, disse veldig fulle personene, har kommet bort til meg, og begynt å stryke meg over armen eller lignende mens de står ca to cm unna ansiktet mitt og mumler i vei om at de har en leilighet like ved osv.. Det tenner meg faktisk svært lite. Det føles ut som jeg er mor, og har et barn som har hengt seg fast i beinet mitt når jeg prøver å gå, og det har faktisk skjedd en gang også.
At jeg var på byen, og en fyr hang seg fast rundt beinet mitt og skrek "ikke gå".. Det er lenge siden nå, men jeg husker det utrolig godt. For selv om jeg var temmelig full selv, så synes jeg dette var helt utrolig latterlig. Han slapp heldigvis taket etter noen sekunder, selv om det virket som noen timer for meg, og jeg kunne gå og finne vennene mine igjen.
Har du intimgrense?
Alle kan få det, alle kan dø av det..
Det er en så skummel sykdom det.. Kreft.. Uansett hvor sunn du er, uansett hvor bra liv du har, så kan alt bli revet vekk av kreft. Og det er ikke noen steder som er fri for det. Du kan tilogmed få kreft i lilletåa og dø av det.
Jeg har vært med og sett hva kreft kan gjøre med mennesker opptil flere ganger på nært hold. Først bestefar. Så andre bestefar. Og til slutt pappa. Det er så forferdelig og se når livskraften til et menneske forsvinner, når det har gitt opp og det har gått opp for dem at de snart skal dø.
Jeg husker den forferdelige dagen jeg trodde jeg hadde gjort noe galt siden pappa sendte melding og lurte på når jeg kom hjem siden vi måtte ta en prat.
Da jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet og lurte på hvor stesøskna mine var og hvorfor det var så stille i huset.. Og hvorfor det så ut som pappa hadde grått mye. Da han begynte med å snakke om radiumhospitalet skjønte jeg at det var noe galt, men hva? Hadde kreften kommet tilbake? Måtte han igjennom nok en cellegiftkur? Men neida.. Det var verre enn det.. Han hadde mellom noen uker og noen få måneder igjen å leve. Jeg satt der i noe som virket som en halv evighet mens tankene bare svirret rundt og jeg ville være et hvilket som annet sted enn akkurat der.
Etter en måned med mange nedturer døde han. Faren min var borte. Det er den jævligste følelsen jeg noen gang har følt, og jeg tror ikke det er mange ting som kan måle seg med å miste en forelder.
Men nok om det, orker ikke dra opp hele historien nå.
Kreft er som sagt en helt forferdelig ting, og jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å oppleve den på så nært hold, og at jeg hadde hatt et par bestefedre og en far fortsatt. De fortjente å leve lenger enn de gjorde..
Tenk at kroppen kan gå imot seg selv på den måten, og ødelegge absolutt alt på relativt kort tid.. Det er jo helt ekstremt.
Kjenner du noen som har kreft eller har hatt det?
ALLE har fordommer, på en eller annen måte, og å ikke innrømme det, er det samme som å fortelle en løgn. Ta et eksempel; Glamourmodeller. De fleste har fordommer som tilsier at glamourmodeller har like høy hjerneaktivitet som en middels stor appelsin.
Men jeg derimot, tror faktisk det finnes noen, som har høy utdannelse og temmelig mye vett i behold, bare at de i tillegg liker å kle av seg og vise frem det skaperverket en gang sjenket dem.
Det jeg har fordommer mot er helt dagligdagse ting. En spade er tross alt en spade, og f.eks et IT-menneske har høy iq.. osv.
Så kommer vi til de litt verre tingene.. Som raseskille, religionskonflikter og regelrett hat mot andre mennesker fordi de er litt annerledes enn oss.
Jeg er heldigvis ikke rassist, men jeg mener jo som ganske mange andre, at hvis man kommer til norge, skal man prøve å gli inn i det norske samfunnet. Det finnes faktisk noen utenlandske som ikke liker f.eks meg, fordi jeg er "blond, hore og dum". Får man ikke lov å gå i singlett og skjørt på sommeren, fordi noen kunne komme til å mislike det, og synes det er "støtende". Newsflash: Du er i Norge, her kler vi av oss når det blir varmt. Men jeg har ikke noe imot utenlandske mennesker, og når de kaller meg hore, bare snur jeg det andre kinnet til, for jeg gidder ikke lage kvalm for noe som ikke betyr så mye for meg.
Men så er det de som faktisk er rassister. Er det mulig sier jeg bare. Å hate et annet menneske, kun fordi det tilfeldigvis ble født i en annen farge enn deg, det er virkelig å synke lavt. Det finnes drittsekker i alle land, og i alle farger, så hvorfor ikke bare "let it flow" og gi faen i å være kjøtthue? Når de kommer til Norge for en ny start, begynner å jobbe hardt, tar utdannelse ved siden av, og sender penger til familien sin i hjemlandet, og så får de slengt i trynet "jævla svarting".. Det må jo føles omtrent like ille som å bli slept etter en bil i stor fart.
Så kommer vi til nazistene. Det gidder jeg ikke legge ut om i det vide og brede, men MIN mening er at dette er like dumt som det jeg har snakket om over.
Ska me sjå.. Så var det homofobe. Ærlig talt. Har du egentlig noe med hva personen ved siden av deg på toget tenner på? Det finnes jo faktisk folk som tenner på trær også, men det er det ingen som bryr seg om.. Så det er liksom greit å gnikke seg opptil et tre, men å like samme kjønn som du er, det er fy fy? Er ikke det litt merkelig da? Det er IKKE en sykdom, og det er helt greit å være det. Hadde jeg kunnet, hadde jeg blitt lesbisk på dagen, med alle de problemer gutter noen ganger fører med seg. Men så var det det teite med at jeg ikke tenner på jenter da. Så da blir det plutselig litt verre. Men bifil, det kunne jeg virkelig tenke meg å vært. Det beste fra begge verdner, det hadde vært genialt. Meeen.. Jeg klarer bare ikke tanken på å ha sex med ei jente, så det får så være. Jeg får heller bare takle de problemene gutter fører med seg, og prøve å finne drømmeprinsen min isteden.
Har du noen fordommer?
